Kriss feiler og reflekterer over nederlaget

Hvor har det blitt av knuslingen? Hvor er Kriss? Han har ikke skrevet noe på evigheter. Har han feilet?

Ja.

Har han tapt?

Nei!

De siste ukene har gått med til mye jobbing, en del forberedelser til flytting, sosiale aktiviteter og asosiale aktiviteter. Sistnevnte dreier seg blant annet om oppdagelsen av Dexter, tv-serien. Alt dette har tatt tid, tid som burde bli brukt til sparing - men som har gått med til å rekke livet.

Konsekvensen har vært sløsing, hovedsaklig på matfronten. Dårlig tid medfører ferdigsmurte baguetter, pølse og kaffe på 7-Eleven og frossen-lasagne til middag. Ja, jeg stekte den først altså. Lasagnen. Den var frossen ved innkjøp - varm ved inntak.

Jeg har altså feilet, men jeg vil ikke se slaget som tapt. Man kan ikke vinne enhver kamp i krigen - det viktigste er å til slutt kunne sette sitt eget flagg på fiendens land. Jeg må likevel endre strategi. Jeg bør kanskje slutte å skrive så kvasipoetisk også.

Noe av problemet, i tillegg på tidsmangel, er at jeg egentlig ikke synes det er noe gøy å lage mat. Hvis jeg må velge mellom en episode av Dexter eller å lage et flott måltid - vel, Dexter føles som bedre bruk av tiden. Skal jeg da gå tilbake til frossenpizzaer, frossenlasagne, Fjordland, take-out og andre pengesluk.

Så, what to do? Jeg må jakte på maten som både er kjapp og billig. Rema 1000 har f.eks. en pakke magre pølser (sånne tykke middagspølser) til en tier - hvis den nå ikke var gått opp til elleve kroner. Uansett: Pølse med potetmos og gulrøtter - krever liten innsats fra min side. Potetmosen og gulrøtene fikser seg nærmest selv, pølsene må bare snus i panna en gang i blant.

Spaghetti med saus er også et fint alternativ. Det har jeg laget så mange ganger, at det kan gjøres i blinde. Tar gjerne i mot flere tips om kjapp og svært lite krevende middager.

Denne uken skal jeg forøvrig inn i ny leilighet. Det har ingenting med saken å gjøre. Men jeg gleder meg!