Kriss drar på utflukt for å kjøpe brødbakemaskin

Etter å ha sjekket litt priser bestemte jeg meg for at Lefdal skulle bli min brødvenn. Ettersom avdelingen på Alna var tom for brødroboter, og Strømmen ... vel, siden Strømmen er Strømmen, satte jeg meg på lokaltoget til Akershus' Venezia, Sandvika - et sted jeg trodde jeg hadde vært før, men som virket overraskende ukjent. Enten har de ommøblert, eller så husker jeg feil.

Jeg hadde printet ut fint kart i sorthvitt for å kunne finne frem til Lefdal, men veien på kartet så lang ut og jeg fant en gangvei som ikke var i mitt Sandvika-atlas. Jeg tar noe selvkritikk på at jeg valgte gangveien, for tid er penger og gangveien tok tid. Dette skyldes delvis (eller helt) at jeg spurte noen hyggelige gravemenn om korteste vei til Lefdal. Det de trodde var korteste vei, var den lengste vei. Jeg var egentlig ett minutt unna, men brukte heller 15 minutter på å gå langs en elv, inni litt skog og gjennom litt kratt.

Sandvikas omveier har imidlertid mye spennende å by på. Underveis på ekspedisjonen fant jeg blant annet ...

... Et kjærestepar som hadde piknik i parken. De var ikke så veldig pratsomme,
og virket heller ikke spesielt sultne. Dårlig piknik. På et eller annet tidspunkt
må stevnemøtet ha gått skeis, for da jeg kom ruslende sto de på hver sin side
av bordet og stirret på hverandre.

Tips: Ikke ha denne typen piknik. Jeg ønsket dem lykke til og tuslet videre til ...

... Løkke bro! Broen, som i følge et skilt med noe hvitt på, er Norges eldste
støpejernsbro! Tata! Skiltet var mer opptatt av flytting og restaurering enn den
faktiske alderen på broen, men Wikipedia mener den ble støpt i 1829. Du vil kanskje
ikke tro det, men det betyr at broen er like gammel som Londons Metropolitan
Police, hele 180 år.

Sånn ser en gammel bro ut (legg merke til at man, i gamledager, lagde
støpejernsbroer av planker):

Etter å ha krysset broen ble jeg med på en artig liten quiz:

Jeg forstod ikke helt spørsmålet, men jeg gjettet at svaret var "ja". Jeg vant denne:

Den var veldig fin, men også veldig stor, så jeg lot den være igjen i Sandvika. Jeg tenker jeg heller tar noen turer og ser på den en gang i blant.

Limtomta ble siste stopp før jeg ankom Lefdal. Dette er en tomt hvor man
ønsker alle velkommen til å være i fysisk aktivitet. Jeg skjønte ikke helt det
der med lim, men det er vel en intern greie blant sandvikingene.

Ja, også kom jeg til slutt frem til Lefdal, kjøpte brødbakemaskin, tok den korte veien tilbake til togstasjonen og reiste hjem. Nå står brødbakemaskinen på kjøkkenet og hever sitt første brød: Et grovbrød på 1,25 kg med middels skorpe. Resultatet kommer senere.

PS: Moralen? Moralen er: Det er mye gratis moro i Sandvika. Ta en tur og underhold deg selv uten å bruke penger. Det hjelper å ha mobilkamera og blogg.